Jeg skjønte det var noe idet hun åpnet døra. Klokka var fem om morgenen, og jeg stod på trappen i huset til hennes far. Vi hilste med et vink, eller kanskje et håndtrykk, og jeg skjønte det var noe.
I løpet av flyturen var vi allerede blitt bedre kjent. Hennes noe eglende utstråling slo meg kun som smigrende, i og med at hun var syv år eldre. Hun snakket om å gå i kloster, og viste stor interesse hver gang vi entret en kirke.
Først etter et par dager innså jeg at hennes far var langt på vei blind for hennes egentlige, narkotiske liv. Han lot seg manipulere som en annen tufs. Det som jeg tidligere lot være smiger, ble nå innpåslitent og ekkelt. Jeg lot som om jeg ikke merket noe, slik at hun skulle ha et minimum av integritet i behold.
Kvelden på bygdedans. Hun holdt rundt meg og spurte om hun kunne kysse meg. Jeg sa nei og la meg til å sove. Hun gikk til det soverommet ved siden av, prøvde å legge seg inntil en annen, men ble raskt sendt ut til sitt eget soverom. Avvist av to i samme familie på samme kveld.
Neste morgen våknet jeg til hyling. Dramatiske, faderlige reaksjoner på hennes selvskading. Kald som en fisk spurte jeg nøkternt hvilken retning sårene var, i forsøk på å etablere skadeomfanget. Jeg skjønte hvor lite de egentlig forstod. De skjønte det ikke. Men jeg sa ingenting. Den neste uken tilbrakte vi uten et ord, klemt sammen i et nå ganske lite hus.
Hun ble fjernet før avskjeden. Vi fikk ikke lenger se henne. Faren skjelte oss ut. Og jeg skjønte at med en slik far, ville hun aldri komme ut av det.
Så det overrasket meg da jeg leste om henne i våres. De skrev at hun levde et eksemplarisk liv. Jeg har hørt om slike himmelske tilfeller før, men når det kom til henne trodde jeg ikke på det. Derfor, når jeg i dag leste om henne i alle landets riksdekkende aviser, og det stod at hun på sin siste kveld var rusa på metamfetamin, passet bildet bedre.
Og jeg kjenner sympati for hennes yngre søster. Men jeg kjenner ikke lenger angst for hvordan hun døde. Hun var rusa. Og nummende rus unner jeg alle som forlater verden i dødsangst. Jeg setter min lit til at det lindret.
Håper de tror hun kom til himmelen.
Amen.