Hva kalles følelsen som gjør at man ønsker å ha noe for seg selv? Den følelsen barn blir så godt kjent med når de er gamle nok til å forstå at det er forskjell på mitt og ditt. Den følelsen som gjør voksne skamfulle når de innser at de er barnslige nok til å føle det. Hva kalles den følelsen?
Egoisme?
Sjalusi?
Grådighet?
Den følelsen som gjør at man ikke ønsker å dele. Den følelsen som får en til å tenke at det kommer til å bli ødelagt dersom noen andre får innsyn. Råderett over noe som er ens eget. Som man tenkte at var ens eget?
For hva er faren når man deler? Kontroll. Man mister den totale kontrollen.
Det virker som om noen slipper unna og gledelig deler av alt de har. Men jeg tror at inni enhver menneskesjel ligger det et urbrøl formet i en skarp, tydelig "MIIIN!" og det er hver enkelts egenansvar å dempe dette brølet. For fellesskapets del. For vi er jo en del av et fellesskap. Og det bringer med seg fordeler vi ikke klarer oss uten. Lenger.
Som samfunnet lærer oss at vi ikke klarer oss uten. Samfunnet.
Grøsspels.
Men uansett. Det er noe som er mitt. Det er noe som er vårt. Det er noe som er ditt og alle andres. Og jeg jobber med meg selv. Hører barnehagetantenes formaninger, legger lekene forsiktig ned i sanden og prøver å få tak på konseptet å dele.
Det går raka vegen i riktig retning. Som alltid.