Drøm om Natassia

Jeg ser at jeg har én ivrig leser fra Malaysia. Hvem er du? Denne dagen startet med minnet om en drøm. Ingenting er klart før jeg var i barndomshuset til Natassia. Det dyre huset med flislagt gulv og en stor puma på veggen ved inngangen. Jeg husker da pumaen lå i biter på stuegulvet, noen uker før den havnet på veggen. Nå gikk jeg inn, og det pågikk mye annerledes aktivitet med mange mennesker i første etasje. Som om huset ble brukt til butikk og scene og aktivistsenter samtidig. Jeg gikk opp i andre etasje og husket plutselig på at Natassia var død. Dette hadde jeg visst fra før, men det var som om jeg fikk høre det for første gang. Stefaren til Natassia bodde fremdeles i huset og kom ut for å gi meg en klem, men moren var borte. Han hadde giftet seg for tredje gang med en dame jeg kjente jeg ville komme nær. Hun hadde en liten sønn og var gravid igjen. Jeg fant veien inn via toåringen, og havnet i samtale med henne. Hun møtte meg som en gammel venn, og planla hvordan vi skulle tilbringe kvelden sammen, bare oss to. Jeg måtte ringe Jorid, som var sur, og samtalen tok så lang tid at da jeg kom tilbake var kvelden litt over. Jeg ville bare snakke med henne, være nær henne. Hun var trygg og moderlig, jeg kunne slappe av med henne. Vi kunne snakke om Natassia, og langt bak i hukommelsen var også Simona. Da jeg våknet fikk jeg høre at jeg hadde klynket i søvne. Etter å ha tenkt litt over drømmen fant jeg ut at denne kvinnen representerte Mari. Men hvorfor var Natassia død?