Skjebne

Jeg har tenkt på skjebnen i det siste. Det startet med en av disse sjelsettende drømmene som får meg til å revurdere alt. Siden bare ballet det seg på, og det kom til et punkt hvor jeg måtte velge mellom å gjøre noe med saken, eller å slutte og tenke på det. Så jeg sluttet og tenke på det. Og siden jeg sluttet og tenke på det har jeg egentlig hatt det greit. Helt til i går, da skjebnen spilte meg et puss, og jeg ble helt uvitende slengt inn på tanken igjen. Jeg var igang før jeg skjønte at det var det jeg holdt på med. Nå sitter jeg med sommerfugler i magen og tenker på skjebnen. Jeg vender nemlig stadig vekk tilbake til samme sted. Helt siden 2006 har jeg vendt tilbake. Seks år med samme tanke, samme mål. Og nå er jeg her igjen, våt i håret og svett under leppa, klar for et eventyr som aldri har vært mer upassende. Man får høre at man vil forelske seg mange ganger gjennom livet, uavhengig om man har en fast partner eller ei. Hva da, når den samme forelskelsen melder sin ankomst ved hvert veiskille, men de faste partnerne stadig er nye? Det føles mer som om forelskelsen er fast, mens partnerne byttes ut. Jeg har også hørt at man alltid vil ha en dragning mot dem man aldri fikk. Det kan jeg kjenne meg igjen i. Hun lurte på om jeg var lykkelig. Jeg synes det er et urettferdig spørsmål. Kanskje jeg bare krever mer. Men tilbake til skjebnen. Jeg har en grill i hodet som er helt enig med seg selv om en skjebnebestemmelse. Den er ikke lojal mot mine valg, og er derfor skremmende. Jeg liker den ikke, men jeg synes den er inderlig spennende. Jeg trodde hun hadde glemt meg. Så viser det seg at det absolutt ikke er tilfellet. Det var egentlig ganske trygt og tenke at jeg var glemt. Nå føles det ustøtt. På jobben anstrenger jeg meg en del for å finne min plass. Det er ikke det at folk er utrivelige, men de har litt sin egen klubb. Så jeg stiller åpne spørsmål, og møter rare responser. De er både hjertlige og distansert på samme tid. Litt som amerikanere. I slike situasjoner tidligere, har jeg stengt det helt ute og bare vært i min egen verden. Men her har jeg behov for å være med i gjengen. Jeg trenger det de har å tilby. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal finne fram.