Jeg brølte.
Jeg rev dyna vekk, kastet kroppen gjennom rommet og brølte.
Hun hysjet på meg.
Jeg hveste. Spente hele kroppen og skrek hest.
Kastet dynene. Slo mot skapdøra.
Og brølte igjen.
Sloss med armene.
Beina.
Magen.
Musklene brølte motstand og sint kraft.
Bare sint.
Hun fanget meg.
Tvang meg ned.
Motstand.
Holdt meg nede. Kroppen sin rundt min.
Kroppen snerret.
Sint.
SINT.
Harde muskler. Stive sener. Sterke bein.
Bare helt sint.
Kald og het og sint.
Rask pust.
Pesing.
Stiv kropp. I stødige armer.
Armer som, nerve for nerve, gav slipp.
Like sort. Like stiv.
Men i ro.
Følelsen av at noe hardnet i meg. Som om da resten av musklene hvilte under dyna igjen, var deler av hjertet forstenet. En hard bit i kroppens viktigste muskel.
Bitterhet. Mistillit. Sinne.