Det at lukt får frem gamle tanker og følelser, det er en kjent sak. Nesa går jo rett opp i hjernen, det er verdens korteste vei fra sans til hjerne. Men jeg mener bestemt at musikk har akkurat samme virkning. Kanskje ikke i samme grad, men i stor nok grad til at man påvirkes.
Jeg satt nettopp på en sang som sendte meg tilbake til en følelse jeg trodde jeg var kvitt. Problemet mitt er at jeg ikke vet om følelsen kommer til å bli borte. Vel, på en måte vet jeg det, for jeg har vært gjennom akkurat det samme før. Men da tok det fire år før jeg roet meg.
Er jeg dømt til å føle gamle følelser resten av livet? Ha.. Jeg blir helt matt av tanken. Disse følelsene av desperasjon og lengsel er til å kveles av. Jeg skulle ønske jeg ikke var så mye out there den gangen da. Notat til selvet: La dem gå. Bare la dem gå.