Det er så mange mennesker som etterlater seg avtrykk. Noen dypere enn andre, men likefullt avtrykk. Som man kan kjenne senere i blaff av melankolsk erindring. Det fungerer på samme måte som med skogsstier. Jo mer sølete, dess dypere avtrykk.
Internett gir mulighet til å dvele ved disse menneskene. Minnes dem helt ut av det blå. Jeg undres om hvorvidt jeg ville husket dem, var det ikke for det.
Jeg føler jeg har vokst tre årringer på en helg. Og i løpet av høstsemesteret vil jeg ha vokst førti til. Jeg husker at jeg syntes perioden omkring 18 år var jeg under så rask og stor utvikling at jeg ble sliten av det. Kanskje er det ikke like dramatisk nå, men jeg har tro på at på den andre siden av jul, er det med en litt annen holdning til liv og levnet jeg trasker omkring med.