Jeg er på randen av noe. Absolutt ikke på sporet av noe, bare sittende akkurat på kanten, beina dinglende ut i noe jeg ikke vet helt hva er. Og det jeg sitter på er bare en smal plankebit, med noe på den andre siden også. Noe annet, som jeg heller ikke vet hva er. Ofte sitter jeg med beina på hver sin side, men iblant snur jeg meg og ser mot den ene siden, med begge beina hengende løst og nølende mot dette noe.
Skjærsilden er ikke noe godt sted å hvile rumpa. Jeg betaler min avlat og satser. Om det blir himmel eller helvete er irrelevant. Bare ikke dette. Insha'Allah.