Jeg er en sentimental sucker. Talen i slutten av Freaky Friday tar meg hver eneste gang. Iblant er jeg pinlig lettrørt.
Nå har jeg hatt foreldrefri i tre uker. Og leiligheten ser slik ut også. Den siste uken har jeg ikke ryddet noe som helst. Ingenting. Alt jeg har lagt fra meg et eller annet sted er forblitt der. Oppvask, skittentøy, mat, ting. Alt ligger overalt.
Regelen som holder hjemmet sammen ellers er at alle mine ting skal forbli på mitt eget rom, og det skal ikke se ut som om noen har levd her. Lager jeg mat skal jeg helst ha ryddet bort før jeg spiser. Som jo er en bra regel når man er tre voksne under samme tak. Men så jævlig deilig å la ALT stå en hel uke uten kommentarer! Ah!
Er vi ikke rart satt sammen? Frihetsbehovet man får når man er blitt litt begrenset en stund. Ferien er full av junkfood, sene kvelder og påfølgende sene morgener, ryddefri, slack. Bare fordi vi til vanlig gjør alle disse tingene vi egentlig ikke vil gjøre, men bør eller må.
Da jeg fortalte min mor per sms til Hellas om tilstanden i heimen (katten er tom for kattemat, jeg er midlertidig sinnsyk (les: forelsketforelsketforelsket) og leiligheten ser ut som en krigssone) fikk jeg et virtuelt klapp på skulderen for bra utført ferie. Hva gir du meg? Min ellers så pertentlige mor. Bare så lenge hun slipper å se det, tenker jeg.
I morgen er det hvertfall over. Da skal det ryddes, vaskes, legges tidlig. Alt sånt vanlig. Og jo, sove i min egen seng. Jeg var i grunnen godt fornøyd med okkuperingen av dobbeltsenga. Litt som å sove på hotell. Min 90-seng er ingenting i forhold. Men den er min. Og det er jo noe.
Jeg har også funnet ut hvor lenge jeg kan tyne matlageret her. Eller. Snoplageret. Nå har jeg kommet til de litt ekle Crustini'ene, etter å ha gomlet opp nesten hele CocoPops'en for hånd. Handle mat har jeg i grunnen ikke gjort så mye av. Ikke på fornuftig vis, i alle fall.
Jeg som til vanlig er så ordentlig. Herlig å slippe taket og la alt falle. Man blir faktisk mye mer avslappet av det. Nå. Nå er det ikke slik at jeg kan gjøre dette på normal basis, nettopp fordi jeg bor her jeg bor og jeg nok er ganske ryddig av natur. Men. Det er godt å få litt innsikt i hvordan mindre ryddige mennesker har det. Hvor lite viktig rotet er. For jeg kan henge meg opp i det. Jeg kan miste evnen til å konsentrere meg dersom det er rotete omkring meg. Men ikke nå. Ikke at jeg har noe å konsentrere meg om.
Merker at høsten nærmer seg. Merker det på jobb. Merker det på skolebrevene som ruller inn. Og jeg er ikke helt klar for å gi slipp på sommeren. For den har vært perfekt. Sommeren min har vært perfekt. Jeg kunne ikke bedt om mer. Så da er kanskje ikke en dråpe hverdag å forakte. Jeg har jo minnene. Og jeg vil tyne sommern ut august.
August er en sommermåned det og.